Slik skal RES bli en betydelig aktør i norsk fornybarbransje

Havvind, landvind, solkraft, hybridprosjekter med energilagring og hydrogen: Verdens største uavhengige fornybarselskap har store planer for Norge. – Vi har en stayerevne som gjør at vi kommer til å lykkes, sier administrerende direktør Eli Wærum Rognerud.

Med 4500 ansatte over hele verden, fornybarprosjekter i 24 land og en tung satsing i Norden på merittlisten, har RES bestemt seg for en ambisiøs satsing i Norge.

– RES har vist over lang tid at vi lykkes med fornybarprosjekter globalt. Vi har sterke eiere med langsiktighet som en av de viktigste drivkreftene. Jeg tror det er det som gjør at vi kommer til å lykkes i Norge: En skikkelig stayerevne, sier administrerende direktør i RES Norge, Eli Wærum Rognerud.

Havvind som hjørnestein

Rognerud startet som administrerende direktør i RES Norge denne sommeren, noe som markerer selskapets neste gir for tilstedeværelsen i Norge. Allerede nå er RES med på fem forskjellige vindkraftprosjekter på land i Norge – både på drift, og med diverse støttetjenester.

Gjennom selskapet Siravind – som eies av RES og det offentlig eide selskapet Zephyr – er ambisjonene store for utviklingen av havvind, i første omgang på Utsira Nord.

– Ambisjon nummer én er å vinne eksklusivitet på Utsira Nord med Siravind. Havvind vil være en hjørnestein i porteføljen vi bygger opp i Norge, sier Rognerud.

I tillegg til vindkraft på både land og til havs, begynner Rognerud og RES nå å se på andre muligheter, både på solkraft, hybridprosjekter med energilagring og hydrogenprosjekter i Norge.

– Det er fortsatt for tidlig å si noe om hva vi ser for oss av antall ansatte innen årets slutt eller innen utgangen av neste år, men vi vil vokse i takt med porteføljen vår. Om ett års tid vet vi mer om hva slags prosjekter vi har i pipelinen, sier hun.

Langsiktighet

Rognerud kommer fra Innovasjon Norge der hun har jobbet mye med fornybar energi – særlig som leder av havvindsatsingen. Hun hadde aldri takket ja til toppjobben i RES om ikke det var noe hun følte seg trygg på, både med tanke på selskapets filosofi og måter å drive frem prosjekter på.

– Det ligger en langsiktighet i måten RES jobber på, som jeg tror vil fungere veldig godt i Norge. Vi skal finne gode prosjekter der de faktisk er ønsket, og det er jeg overbevist om at vi får til på gode måter, sier hun.

Rognerud er mer enn klar over at fornybarprosjekter – særlig landbasert vindkraft – kan være konfliktfylte.

– Derfor er vi veldig glade for at det er kommunene som nå har siste ord. Det er helt avgjørende for oss at vi har gode relasjoner med alle parter, sier hun.

Går mot strømmen

Rognerud mener at det er viktig at aktører som RES – av internasjonal størrelse – går foran med et godt eksempel på mange vis. Først og fremst handler det om å virkelig ha troen på at det er mulig å utvikle gode fornybarprosjekter på måter som vil aksepteres.

– Industrien er nødt til si at dette er mulig. Det har vært mye snakk om politisk risiko i Norge, om kapitalflukt, vanskelige skatteforhold og slikt. Sånn sett går vi imot strømmen: Vi skal satse – og vi har troa. Det er åpenbart krevende, men slettes ikke umulig. Vi mener det er mulig å gjøre butikk og finne prosjekter som lar seg realisere, samtidig som vi spiller på lag med kommuner og befolkning, og sørger for mer billig kraft, sier hun og legger til:  

– Realisme og gjennomføringsevne er vårt varemerke.

Klima, folk og samfunn

RES har på mange vis holdt seg under radaren i Norge lenge. Men med ny administrerende direktør på plass, starter utviklingen av porteføljen. Og her skal både klimamål, lokalsamfunn, folk og kommuner hensyntas.

– Vi har sett nøye på hva slags krav som ligger til grunn i Paris-avtalen, og hva som må til for å nå både 1,5 grader og 2 grader. Vi skal følge dette parallelt, og det vi sier er at vi skal gjøre vår del for at vi lykkes. Vi har ligget lavt en stund, men nå satser vi tungt i Norge, sier hun.

Satsingen innebærer også at både grunneiere og kommuner vil få mye igjen for å være vertskap for nye vindkraftprosjekter.

– Allerede i grunneieravtalene kan det gjøres mye, der berørte parter vil kunne føle seg trygge på at vi utvikler prosjektene på gode måter, sier Rognerud.

For kommunenes del, vil man få fordeler ved at man får kraft til kostpris.

– Det betyr at de som er verter for våre prosjekter får billig strøm når de legger til rette for prosjekter i sine områder, sier hun.